Artikkelside

Bokmålsordboka

veit

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen veitveitenveiterveitene
hunkjønnei/en veitveita

Opphav

norrønt veit; av veite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • grave en veit langs veien for å lede unna vannet
  2. smal gate, smug
    Eksempel
    • veitene i Trondheim